Switch to English Language Passer en langue française Omschakelen naar Nederlandse Taal Wechseln Sie zu deutschen Sprache Passa alla lingua italiana
Members: 70,519   Posts: 1,543,775   Online: 871

Nostalgi

  1. Removed Account2
    Jeg tenkte man kunne dra i gang en liten serie hvor mennesker forteller hva de husker fra sin egen introduksjon til fotografi og FILM-fotografi spesielt.

    Det kan være interessant å ta vare på minner om setting og omgivelser som setter perspektiv på utvikling siden man startet opp, og det kan gi nybegynnere et lite innblikk i hvordan det var, i gamle dager, da dagens svinedyre samlergjensatnder var enda mer svinedyre og uoppnåelige status- eller arbeidsredskaper.

    Jeg drar i gang med et lite blikk på egen introduksjon til fotgraferingens mysterier, og håper andre kan bidra!
  2. Removed Account2
    Året var 1961, jeg var meget ung og hadde brennede lyst på fotoapparat. Allerede da hadde jeg merkelige tanker om dokumentasjon, ta bilder av stedet og menneskene her og (forhåpentligvis) vise resultatet til andre i litt mer enn 6x9cm kopi.

    Jeg gikk ukentlig på biblioteket - den gang måtte en ung mann låne bøker på sin MORS lånekort, og der fant jeg fotobøker!

    Theo Kisselbach, Hans Windisch ble kjente navn og særlig den siste åpnet en verden for meg hvor han viste at mangt og mye kan BEREGNES på forhånd innenfor dette mystiuske håndverket.

    På dette tidspunktet hadde jeg intet kamera, kun en brennende lyst. Men min far hadde et kasseapparat, en Kodak Brownie 620, som jeg fremdeles har. I passe tid på slutten av skoleåret og til begynnelsen av sommerferien ble 1 stk Kodak Verichrome Pan 620 innkjøpt, og helligdommen, de 8 negativene, ble omsorgsfullt eksponert ett etter et, etter alle råd og regler gitt av den lokale fotografen (som satte inn filmen!) og andre som hadde tatt et og annet bilde.

    Vi rodde mye kano i de dager, i elvedeltaet her, og mitt bokskamera ble med, og der tok jeg ett av de fineste bildene av kameraten i sin nymalte hvite kano. Bildet fikk jeg se etter at filmen var fremkalt hos den samme fotografen, dessverre hadde han klart å lage en stripe på akkurat DET negativet, det beste bildet på hele filmen.

    Jeg har fortsatt negativene, omsorgsfullt satt inn i negativperm en gang på 1970-tallet eller kanskje det var 1980-tallet. Når jeg ser på filmen i dag, ser jeg at det er til dels varierende eksponering; bildene i sollys er til dels kraftig overeksponert, og de tatt i skyggen er tynne, tynne.

    Men jeg har aldri SETT hva som er der, for jeg har (nesten) aldri forstørret noen av negativene, det skal jeg rette på før jeg dør, hele arkivet skal skannes og kommenteres så godt det lar seg gjøre.

    For sikkerhets skyld tok jeg vare på negativene fra min mor og far også, forstørret noen få av dem, fra deres forlovelsestid (man kan nok si at jeg var med da også!), og bilder fra besteforeldrene, jeg har alle negativene og ser fram til å få alle sammen opp på 26 tommers skjermen min.

    Det kan bli en øyenåpner, for selv om ingenting er skarpt, fra billige gamle kasseapparater og like billige foldere, er resultatet overveldene sammenlignet med 1970-tallets familiekamera, det uforglemmelige Instamatic-kameraet, som sikret en hel generasjon uskarpe bryllups-, barnedåps- og ungdoms-bilder!

    Derfor runder jeg av dette med å oppfordre alle til å ta vare på negativer og bilder før det er for seint, og ikke gjøre som jeg, vente til begge foreldre, alle besteforelder og omtrent alle onkler og tanter er borte, før dere tar tak i dette!
  3. Johs
    Johs
    Fin link du legger opp til Erik.
    Jeg startet også i begynnelsen på 1960 åra med naboens Flexaret og et miniatyr Minolta EE2. Mitt første ble en Regula Sprinty uten lysmåler ( kr.105,- hos Viking import, Oslo). Jeg var allerede i gang med mørkerom og kontaktkopier (6X9 familiebilder) på Velox papir før jeg fikk mitt første kamera. Nabogutten, Roar Finstad kom hjem til Norge med en super 6X6 Lucy-Fujimoto forstørrer og margarinesker fulle av Sakura film. Jeg var havnet i himmelen!! Kodak Press F fotopapir ble mye av bildene laget på den gang ( NTB kjøpe mange bilder). Så reiste jeg ut på båt med en Minolta MG (+lysbildefilm) i jakka og kom til New Orleans. En USD kostet den gang kr. 8,10 og månedshyren lå på kr.310,-+ fri kost. Min første SRT 100/500sek og 55mm/1,9 i fot ( INF). kjøpte jeg der for 168USD. Slik var min trange fødsel til ettertidens store hobby og fotoglede.
    Siden har jeg hatt muligheten til å skaffe meg alt jeg måtte trenge og særlig begjære av utsyr som før var utenfor rekkevidde. Luktet litt på det digitale, men havnet i storformat og lysbilder i 6X6. I kveld ble det en Rolleiflex 4X4 som vil passe utmerket ned i min lille Leica bag. Er litt betatt av Agfa / Rollei 80S sin film i 127 samt 120 format.
    Vedr. mørkerom er jeg veldig heldig som kan dele det med mange gode fotovenner. Fra småbilde til 5X7" og 13 forstørrere tilgjengelig til felles fotoglede. Fotopapir kjøper jeg hos Fotoimport, Foma Foto http://www.fomafoto.no/ samt Adox i Berlin( Agfa MCC fiberpapir). http://www.adox.de/english/ADOX_Papers/MCC/MCC.html Film: Adox cms20 i Berlin, Agfa 80S i 127/120/135 fra Antonio Stasi i bergen eller Maco Direkt i Hamburg http://www.macodirect.de/rollei-retro-c-1_6_56_479.html. Mine favoritter av Kodak er Plus-X, T-Max (4X5") samt Tre-X fra Fotoimport : http://www.fotoimport.no/ http://www.facebook.com/pages/Trondh...16164361730771 eller Erik Hattrem: http://www.tmax100.com/ Erik fremkaller det meste, også "Storformat"!!

    Negativ fargefilm sender jeg selvfølgelig til Antonia Stasi, Bergen. Kvaliteten på bildene fra analoge prosesser er jeg begeistret for. Håper at det finnes flere slike fotolabber fortsatt i drift?????

    ps. Agfa 80S bruker jeg mørkerom eller veldig svak belysning når jeg bytter film i kamera/filmmagasiner.

    Dette var litt om min inngang og store fotoglede i 2010.
    En stor takk til Ole Tjugen for vårt Skandinaviske filmbaserte forum, Takk Ole!!
  4. Removed Account2
    Året ble 1962, det var visst et begiventehtsrikt år med et par Cuba-kriser og litt av hvert, men her gikk livet sin rolige gang, utover vinteren hadde jeg forsøkt meg som innendørsfotograf - uten blitz og med kasseapparat! Det gikk dårlig......

    Men så dukka det opp en tilfeldig sjanse, en kompis av fattern hadde vært på reise i den store verden, og hadde kjøpt seg et kamera. For meg som var grisefødd på fristende beskrivelser i Hans Windisch's bok, den Nye Fotoboken (neue Fotoschule) var det manna fra himmelen!
    Et kamera med stillbar lukker! Og blenderinnstillinger! Ikke noe avstandsmåler riktignok, men..... Lukker 1/10 til 1/200 sekund, blender f:3,5 til f:22, merket? det var ubegripelig, merkelige bokstaver Cmeha.....
    Det dreide seg om en russisk Smena, og i ettertid har jeg fastslått at det var en Smena-2, jeg har en liggende her ved siden av meg....

    Denne verdigjenstanden fikk jeg raust låne av kompisen til fattern, og neste dag gikk veien skjelvende til fotograf Sødahl'æs erverdige gamle lokale, for å kjøpe noe så revolusjonerende som 35mm film.

    Dette var saker og plutselig hadde jeg hodet fullt av formler og oppskrifter; dybdeskarphet, 1/30 sekund for å unngå rystelser (nåja....), eksponeringstabell, det fikk jeg hos fotografen i diskret fargetrykk, når jeg kjøpte film, og så bars det til å lære å bruke utysket!

    For Smena er ikke akkurat det vi i dag vil kalle et begynnerkamera, selv om det var kundebasisen! Ingen eksponeringssperre, husk å treekke fram filmen med en gang et bilde er tatt! Framtrekks-sperre, husk å trykk på knappen før du trekker fram film! Inngen kopling mellom lukker og filmfremtrekk, ikke trekk fram filmen før du har tatt et bilde!

    Mange regler å huske på, mye å lære før man er i gang.

    Smena hadde en annen merksnodighet også, det var ingen mottaksspole og ikke noe tilbakespolingssveiv, deriomot måtte man legge inn en tom kasett og kjøre filmen inn der, men det gikk greitt, for det tok fotografe Sødahl seg av!

    Etter ei ukes tid var spenningen stor, hele 36 bilder var tatt, og nå måtte filmen fremkalles. Det tok fotgrafen seg av, og fremkalte småkopier også, han gjorde det billig.....

    Jeg husker jeg kjørte gjennom en film til, men da greip farsan inn, neste gang kompisen kom innom, måtte kameraet leveres tilbake, slike saker var DYRE og man måtte være omhyggelig alltid å levere tilbake lånte ting. Kompisen hans var en god menneskekjenner og så nok åssen det sto til med meg, og foreslo at jeg bare kunne ha kameraet, men den gang ei! Dessverre døde eiueren ganske kort tid senere, og kameraet er vel kastet for lengst....

    Filmene? Eksponeringen? Joda, det ble endel bra bilder, mest familiebilder selvsagt, og eksponering tålelig bra, så lenge en var utendørs! Noen bevegelsesuskarpe, noen ute av fokus, noen alvorlige tilfelle av the Shakes - det var enda mye å lære.
    Og ja jeg har filmene her enda, innsatt i perm.

    Etter denne opplevelsen var skjebnen bestemt for mange år fremover - jeg skulle ha kamera, jeg skulle ha det Beste kamera, og jeg skulle footografere ALT, og hver dag!

    Men blakk og uten inntekt som jeg foreløpig var, måtte det utsettes og det ble biblioteket og nye omganger med å strilese Hans Windisch..... og kasseapparatet mistet liksom sjarmen....

    I dag har jeg altså filmene, og jeg har kjøpt meg en Smena-2 og jeg har nettopp kjørt gjennom film i den, med like bra resultat som for over 40 år siden, man kan si hva man vill om billige russiske kamera, men de kunne å lage optikk....
    Men ting skulle forandre seg, det er noe som heter konfirmasjon, en stor og sikker inntektskilde for unge fattige på 1960-tallet!
  5. Ezzie
    Ezzie
    Jeg var så heldig at min far var interessert i fotografering, ikke så mye mørkerom riktignok, men det førte jo til at jeg fikk et Smena Symbol kamera når jeg vel fylte 7-8 år tror jeg. Vi bodde i Tyskland på dette tidspunktet, fattern var med i British Forces Germany som forsyningsoffiser på utlån til Army Air Corps. Dette betød at han fløy helikoptere, og min første film hadde bilder av en del Sikorskyer. Finner den dessverre ikke igjen, skulle så gjerne skannet den.
Results 1 to 5 of 5


 

APUG PARTNERS EQUALLY FUNDING OUR COMMUNITY:



Contact Us  |  Support Us!  |  Advertise  |  Site Terms  |  Archive  —   Search  |  Mobile Device Access  |  RSS  |  Facebook  |  Linkedin