Man refererer til Kodak datablad i en annen tråd :

"Note: To keep fixing times as short as possible, we strongly
recommend using KODAK Rapid Fixer. If you use another
fixer, such as KODAK Fixer or KODAFIX Solution, fix for 5
to 10 minutes or twice the time it takes for the film to clear.
You can check the film for clearing after 3 minutes in
KODAK Rapid Fixer or 5 minutes in KODAK Fixer or
KODAFIX Solution.

Important
Your fixer will be exhausted more rapidly with these films
than with other films. If your negatives show a magenta
(pink) stain after fixing, your fixer may be near exhaustion,
or you may not have used a long enough time. If the stain
is slight, it will not affect image stability, negative contrast,
or printing times. You can remove a slight pink stain with
KODAK Hypo Clearing Agent. However, if the stain is
pronounced and irregular over the film surface, refix the
film in fresh fixer."

Det er intet hokus pokus her. Kodak sier bare noen enkle ting på Kodak-språk, som er oppstyltet og høytidelig :

For det første referer Kodak her til rapidfikserbad, som de ser ut til å late som om det er noe strålende nytt. Dettte har vært allment kjent blant interesserte i allefall siden 1940-tallet.

Det har vært alminnelig kjent siden den tid at kapasiteten er marginalt mindre i rapidfikser, enn vanlig gammeldags fikser.

MHT til denne magenta sløringen, så er ikke det noe nytt heller, bortsett fra at sløringen var lysergrå, nærmest melkehvit, med det meste av annen film.

FILM HAR VÆRT DESIGNET SLIK SIDEN I ALLEFALL 1920-TALLET!

Jeg spurte etter fixerings-regime, for å gi mannen en sjanse til å forklare seg, det er jo mulig at han gjør stikk motsatt av resten av verden. I stedet for å svare, unnlot han både å forsvare unøyaktig og ukorrekte opplysninger, eller å gjøre et forsøk på å gi en forklaring.

Det Kodak sier i andre avsnitt er kort og godt:

Står du ovenfor en ukjent kombinasjon av fixerbad og film, ELLER har mistanke om at fikserbadet er utbrukt skal du gjøre som følger:

Du tar en snipp av filmen, enten leader på en 35mm film, eller et klipp framme ved festetapen på en 120 film og legger i det aktuelle fixerbadet. Så tar du tiden det tar å klare filmen, så den blir gjennomsiktig. Korrekt fixeringstid er da den dobbelte av denne tiden. Dersom filmen IKKE klarner og blir gjennomsiktig, er fixerbadet utbrukt og må IKKE BRUKES!

Dette er ikke noe nytt. Akkurat det samme har ALLE sagt siden 1920-tallet minst.

Det er ikke noe som helts hokus pokus med hverken TMax 100 eller TMax 400, det er FILM, det er sorthvtt film og fungerer akkurat som film har gjort siden EK Kodak lanserte rullefilm i vanlig salg..... Det er ikke på DET planet TMax representerer noe nytt.

Legg merke til at Kodak ikke foreslår den reparasjonen som ble foreslått i den andre tråden. De foreslår å bruke HCA, som ville vært det aktuelle her, dersom det var snakk om "slight stain" for det er det DET kjemisk slør er på en film! Det er ikke farget, det er (feilaktig) fremkalte sølvkorn over hele filmflaten.

Fixerbad kan ikke gjøre noe med DET, i praksis, fordi thiosulfatforbindfelser er for dårlige løsemidler for SØLV, thiosulfatforbindelser løser sølvjodid eller søvbromid, ikke omsatt, metallisk sølv (for praktiske formål), hadde thiosulfatene gjort DET, hadde hele bildet forsvunnet.

Dersom filmen ikke er tilstrekkelig fiksert, vil sølvhalider (sølvjodid og sølkvbromid) omsettes og omdannes til metallisk sølv av lyspåvirkning og hele negativet vil sløres.

Skjer dette blir det flekker og slør og man kan fiksere til evig tid, nærmest uten at man kan gjøre noe med dette. Skal man gjøre noe, må man gjøre det MED EN GANG, med friskt fikserbad, før reaksjonen med lys inntreffer, etterpå er det for seint og da må man studere gamle oppskrifter på bleking og forsiktig refremkalling, som kan rette litt opp - men aldri reparere helt.

Derfor bør hele tilløpet til denne diskusjonen fjernes fra den andre tråden, det er falsk og villedende informasjon, og tar fokus vekk fra det vesnetlige.

Men her kan folk drive å diskutere hvordan thiosulfater virker på mikronivå. For alle praktiske formål har jeg sagt mitt om dette, og forklart hvordan man skal lese et enkelt datablad fra Kodak.

Erik