[Helgesverre]

Hei tilbake, OMU.

Bare noen kvikke svar i punktform:

Jeg er ingen Caffenol-ekspert. Målet vil nok være å bli noe flinkere enn jeg er nå. Foreløpig tror jeg ikke jeg oppnår bedre resultater enn om jeg benytter f. eks. Diafine eller Emofin. Men hoi! - så mye morsommere å trå i et mer spennende terreng.

Til utstyret mitt. Jeg forstår du sitter med en stor og god bildeskjerm. Slikt har ikke jeg. Jeg sitter med en liten MacBook og ser på ting i lite format. Jeg har heller ikke noe spesielt bildebehandlingsprogram. Det eneste jeg gjør er å plukke noe støv. Ellers tar jeg filmen på lysbord og kikker med lupe. Noe primitivt, ja.
Men, drømmen har vært å få rigget opp våtmørkerommet igjen. Bor man kummerlig trangt, er rommet mer påkrevet til utstyrsbod.

Videre forklaring på punktet over, er følgende. Jeg kastet meg på digitalhysteriet på slutten av 90-tallet. Fikk ikke tingene helt til, og mente det var utstyret som hadde for lav prestanda. Jeg gav meg ikke før jeg endte med det ypperste fra øverste hylle. Bortkastet! Jeg klarte ikke å betjene det. Heldigvis kan optikken brukes på analoge hus. Resten er parkert.

Jeg skjønte etter hvert at jeg var et typisk analogt menneske. Den digitale verden kom jeg aldri til å beherske. Frustrasjonen økte, og jeg valgte derfor å gå tilbake til filmen. Det var et heldig valg, og nervene kom på plass igjen. For ordens skyld, hvis jeg må gjøre en skikkelig digital jobb, sender jeg filene til behandling.

Som du nå kanskje aner, anvender jeg foto for å finne ro i sinnet. Det er et ypperlig middel. Alternativene kan være piller, alkohol eller det som verre er. Jeg er egentlig kystmenneske og elsker vår kystkultur. Jeg har krøpet fjæra stykkevis fra den øy du bebor og helt opp til det høyeste nord. Gamle skip og båter, lukt av tjære og tang, - slikt blir man beruset av! Og henger et kamera eller to på skulderen, er lykken fullkommen.

Så til bildekritikken din. Jeg liker kritikk som er rett fram, ærlig og til og med drepende om det skulle være aktuelt. Min fotofilosofi har vært at det endelige resultat skulle bli optimalt likt originalen. Denne filosofien er for så vidt forlatt i dag. Nå bruker jeg gjerne filter og lignende.
Til bildet av teaterbygningen, så er jeg helt enig med deg. Men, det var akkurat slik den mørke stemningen var. Jeg måtte gå helt innpå for å se hva lastebilen drev med. Jeg kunne da ha målt lyset i den tetteste skyggen og eksponert deretter. Da ville bildet fått et annet preg, ja. Det eneste jeg forsøkte å forandre på var å få gatelampene til å komme i profil oppe i hjørnet. Men det var ikke råd å finne et kamerastandpunkt som muliggjorde dette.

Jeg kommer til å følge dere i hva dere driver med. Trolig kan jeg høste litt lærdom. Selv har jeg lite å bidra med, så jeg skal unngå å tråkke ned tråden unødvendig.

Takk for veiledning.
Vh Helge K. - ofte en runde etter...