Jeg har etterhvert blitt en stor fan av en kar ved navn Mike (flickr handle: mikeinlargardette). Han har holdt på med Caffenol en stund, og ikke minst sparret mye med Reinhold på Caffenol.blogspot.com. Han har brukt variasjoner over Reinholds C-C-M og H med stort hell. Det han oppdaget for en stund tilbake var at den sodaen han brukte var 50% vannholdig. Det uten å ha tidligere korrigert for det. Men du så fine negativer han likevel fikk. Dette har han fortsatt med. Og signaturen på negativene er helt umiskjennelig. Jeg kan kjenne igjen bildene hans bare på ikonet. De har vanvittig myke og fine mellomtoner, graderingen er helt utrolig finoppløst, og nevnte jeg fine korn? Men det som jeg kanskje synes er morsomt er at jeg lenge har strevd med å få til negativer, med en kvalitet tilsvarende det jeg ved som kanskje kan vise seg å være et uhell, fikk til på en rull på tampen av fjoråret. Denne hadde helt egne kvaliteter som jeg ikke siden har kunnet gjenskape. I en samtale med nettopp Mike har jeg kommet frem til følgende teori:

Det som kan ha skjedd med denne rullen som gjør den litt spesiell er at den kan ha blitt fremkalt i en lav-soda-konsentrasjon versjon (altså slik Mike har gjort det). Utilsiktet selvsagt, men det var etter denne rullen at jeg oppdaget at sodiumkarbonat i trippel styrke har lett for å få et krystalisert bunnfall ved kjellertemperaturer, noe som vil svekke styrken på resterende flytende andel. Ikke noe problem egentlig, jeg har siden løst ved å varme løsningen opp før fremkalling. Slik sett kan dette ligne på C-C-L, men forskjellen er at man fremkaller som for C-C-M eller H, men tilsvarende tider og med vanlig agitasjon.

Se mine poster for å kanskje få en ide om hva jeg mener

http://www.apug.org/forums/viewpost.php?p=1081690

http://www.apug.org/gallery1/showima...mageuser=39149

http://www.apug.org/gallery1/showima...mageuser=39149