Jeg har i det siste sendt rundt en del film til tidligere kjente. Disse var før noe hekta på foto - analog sådan - men hadde mistet troen og gått over til pikseltelling. Nå fikk de noen filmer, og jeg var spent. Første resultat meldte seg raskt. Arve, med nyanskaffet digitalkamera, kunne meddele at han sporens streks hadde skaffet et Minolta 7000 med to zoomer for 100 kroner. Nå ville han ha mer film, men hvor fra ?

Tricket virket altså. Men jeg får klar oppfatning om at Caffenol og D-76 er man ikke interessert i. Her gjelder filmer som c-41 laber tar seg av. Men dere, er ikke dette et stykke på vei? Jeg innrømmer villig at 20% av mitt filmforbruk er fargefilm.

Som misjonær er jeg fornøyd med resultatet, og er spent på hva de kommende uker vil vise. Bare jeg ikke ender opp som Paulus - han ble jo halshugd.
Så brutale kan vel ikke de digitaltroende være!

Vh Helgesverre.